Nylig aggregert

Innhold

Blogroll

Utvalget av feeds er gjort av Borgeravisen. Den enkelte blogger er ansvarlig for ytringer som kommer til uttrykk i egen feed og ikke for annet materiale dette nettstedet linker til.

Internett kan til tider være et politisk, følelsesmessig og juridisk minefelt. Vi respekterer at bloggene det linkes til representerer et mangfold av meninger, og ber om forståelse for at vi ikke begrunner våre valg av feeds for blogrollen nærmere.

RSS


Borgeravisen

Arkeologi i nord

Syndiker innhold
Frans-Arne Stylegars sider om nordisk arkeologi
Oppdatert: 3 timer 17 min siden

Farmannshaugen

tor, 02/09/2010 - 20:00
I sin tid ble den regnet som det stedet der den neste skipsgraven fra vikingtiden mest sannsynlig ville komme for dagen. Vi snakker om den mektige Farmannshaugen på Jarlsberg hovedgård like ved Tønsberg. Men utgravningen i 1917-18 avdekket ikke noen kongegrav, og tilbake stod bare Snorres påstand om at kong Bjørn, en sønn av Harald hårfagre, var gravlagt i haugen.Arkeologen A.W. Brøgger hadde store forventninger til utgravningen av den over 2 meter høye og 30 meter vide gravhaugen. I 1916 hadde han selv tatt til orde for at haugen burde undersøkes, og finansieringen uteble ikke. Med midler fra New York-arkitekten John Gade og skipsreder Lars Christensen i Sandefjord, kunne han sette i gang allerede året etter. Forventningene var ...

Gudme at the Oslo fjord?

lør, 28/08/2010 - 16:58
The importance of Gudme and the Gudme complex in Funen for our understanding of the interrelationship between religion and political power and its manifestation in the landscape in Late Iron Age society, is huge (Nielsen et al. 1994; Sørensen 1994). Archaeologically speaking the area is a prime example of a wealth centre or central place from the Late Roman and Migration periods in Scandinavia. The place-names in the area point to Gudme as a site of religious significance too; not least the name Gudme itself, which literally means ’home of the gods’ (Kousgård Sørensen 1985; Beck 1995; Vikstrand 2004). The appellative place name guðheimr occur elsewhere in Scandinavia as well. Eleven instances are known, including Gudme on Funen, and...

Skattejakt i mulm og mørke

tir, 17/08/2010 - 09:44
Jeg har sett det tidligere, men ikke festet meg noe videre ved det: Av og til forteller eldre arkeologiske innberetninger, helst slike fra 1700- eller 1800-tallet, om utgravninger som har foregått nattestid. Det dreier seg hver gang om gravhauger, og det er alltid mer eller mindre erfarne skattejegere som er på ferde. Man kunne kanskje tenke seg at det var frykten for antikvariske myndigheter eller skeptiske grunneiere som var forklaringen, men så enkelt er det neppe. La oss se på et par eksempler.Like før forrige århundreskifte gikk en kameratgjeng i gang med å grave seg inn i en av de største gravhaugene på Hunnfeltet ved Fredrikstad. Det foregikk om natten. Alle tre var bosatt i nærområdet, og nokså kort tid etter skrev en fj...

Anneke Jans

søn, 15/08/2010 - 21:43
Det er det Herrens år 1630, og skipet De Eendracht lander i den nye hollandske kolonien på den andre siden av Atlanteren, Nieuw-Nederland. Fra 1624 til 1664 var dagens New York og den øvrige Hudson-dalen nordover til Albany kontrollert av det private Vestindiske kompaniet i Amsterdam. Bakgrunnen må søkes i den lukrative handelen med beverskinn, som oppnådde høye priser på europeiske markeder fordi man av skinnet kunne fremstille vanntette hatter. Om bord i De Eendracht, som førte med seg en gruppe nybyggere, var Roelof Jans og hans unge kone, Anneke (Lille-Anna) Jans.Leseren skal være tilgitt dersom Anneke Jans ikke er et velkjent navn. Men kvinnen med det hollandsk-klingende navnet er i ettertid blitt den kanskje mest berømte av...

Over sjø og land

man, 02/08/2010 - 08:01
Drageidene er ”en eiendommelighed ved den norske kyst”, skrev historikeren Yngvar Nielsen i 1905. I århundrer var et ”amfibiøst” transportmønster med veksling mellom sjø- og landetapper vanlig over det meste av landet. Bruken av eidene kan følges tilbake til forhistorisk tid.Sensommeren 1851 dro et følge på tre mann fra Farsund til øya Hidra ved Flekkefjord. Anledningen var fogdens besøk i embeds medfør på gården Omland, men det er ikke det som interesserer i denne sammenheng. Det er nemlig reiseruten til de tre som har krav på oppmerksomhet. For fogden førte sirlig regnskap over turen – som i luftlinje bare var noe over 1 mil lang – slik at vi vet akkurat hvilken vei de tok. I stedet for å gå rundt den upålitel...

Båttrekk på gamlemåten over Listeid

søn, 25/07/2010 - 23:11
Fantastisk dag på Listeid! Og det gikk knirkfritt å dra den over 1 tonn tunge kabangen opp den bratte kneika fra Framvaren til den gamle eidveien. Vi høstet flere lærdommer - blant annet at det å rulle på stokker er en veldig lur ting!...

Listeid

tor, 22/07/2010 - 13:33
Listeid (Listi, i den lokale uttalen) kalles landet mellom Eidsfjorden og Framvaren i Farsund. Denne smale landtungen er alt som holder Lista sammen med fastlands-Norge. Ved siden av Spangereid på innsiden av Lindesnes var Listeid i eldre tid det viktigste drageidet på Sørlandet. Trafikken over eidet er omtalt allerede av Peder Claussøn Friis i 1590-årene: ”Offuer dette Eid lader mand offuer kiøre baader oc Jagter, naar mand icke kand komme uden om landet for storm, och aff det Vand Framvarde komme de igiennom eend strømb vdj Saltfiord,” skriver han.Fra gammelt av var det ryddet en vei over Listeid for transport av båter. Kjølen ble plassert i en eikestokk som var utstyrt med en renne på langs, hester ble spent for, og mens ma...

De underjordiskes horn

man, 19/07/2010 - 11:42
Aust-Agder kulturhistoriske senter i Arendal har en skatt av et drikkehorn fra middelalderen i samlingene sine. Det nesten halvmeterlange Nerstenhornet er prydet med beslag av forgylt sølv og har flere innskrifter, blant annet de hellige tre kongers navn – Caspar, Melchior, Baltaza – slik som så mange andre drikkehorn. Nerstenhornet er fra 1400-tallet – og etter sagnet ble det en gang gitt i gave til bonden på Nersten i Øyestad – av en underjordsmann. Folkeminnesamleren Andreas Faye gjengir sagnet om Nerstenhornet i sine Norske Sagn fra 1833, og han forteller at han hadde hørt det av en bondegutt fra Øyestad. Fayes oppskrift er nokså omstendelig, men hovedpunktene er klare. En storbonde på Nersten, Sjur het han, rir forbi g...

Sosteli - a deserted farm in Åseral, Vest-Agder

tor, 08/07/2010 - 23:06
The deserted Migration period farm in Sosteli, Åseral, Vest-Agder, Norway, was investigated by Anders Hagen during three excavating seasons 1947-1949 (1). The area in question is located c. 2 km W of the central village of Kyrkjebygd. The farm occupies the central area of a rather extensive plain, just below 400 m a.s.l. The Sosteli excavation marked the beginning of new phase in Scandinavian settlement studies: until then, the research was dominated by the study of the deserted farm houses themselves, as exemplified by the work of Helge Gjessing and Sigurd Grieg on Lista and Jan Petersen on Jæren (2, 3, 4), while the new brand of research put much more emphasis on “the ancient farm as basis for the economic, social and religious activi...

Viking og spradebass

man, 05/07/2010 - 13:01
Øyensminke, farget hår, tannpynt og tatoveringer – bildet av den ”typiske” vikingen er ikke som det en gang var. At de plyndret og herjet vet alle, og mange har vel også fått med seg at de dessuten var opptatt av renslighet og sitt ytre. Det er mindre kjent hvor store anstrengelser de faktisk gjorde for å jåle seg opp.”Viking” er langt fra å være noen enhetlig eller selvforklarende kategori. I denne sammenhengen er det først og fremst skandinaviske handelsfolk og krigere jeg har i tankene, og når vi møter dem i kildene befinner de seg ofte langt hjemmefra. Om de skikkene som blir beskrevet er ”opprinnelig” nordiske eller hentet fra folk skandinavene møtte i det fremmede, kan ofte være vanskelig å avgjøre.Det er ...

Stokkebåten fra Røyrvann

ons, 30/06/2010 - 18:49
I 2003 ble Fylkeskonservatoren gjort oppmerksom på at det lå en stokkebåt på bunnen av Røyrvann i Greipstad. I Vest-Agder-sammenheng er stokkebåten en sjelden fugl, så samme høst ble fartøyet C14-datert. Det viste seg at båten var minst 600 år gammel. Foreløpig er båten fra Røyrvann det eneste sikre stokkebåtfunnet i fylket.Røyrvannsbåten er som andre stokkebåter tilvirket av en uthult trestamme. Byggemåten er svært gammel, og i Danmark er det funnet stokkebåter som er over 6.000 år gamle. Dette er de eldste båtene overhodet i Skandinavia. Disse danske båtene er gjerne laget av nokså bløte treslag, som or eller lind. I Norge er det et mye omtalt funn av en stokkebåt fra Sørumsand i Akershus som er eldst. Sørumfu...

Sagaspor

tir, 29/06/2010 - 05:51
Sagaspor er i handelen. Fra forlagets omtale av boken:"Sverdet var bare et symbol for vikingene, drepe hverandre det gjorde man med øks. Når korsfarerne parterte og kokte sine falne kamerater var det med de edleste motiver. Det man lenge trodde var kyskhetsbelter har vist seg å være middelalderske hundehalsbånd. Hevn og æresdrap har fått et dårlig rykte på seg i senere tid, men slike gjerninger var faktisk en viktig forutsetning for at vikingsamfunnet kunne fungere.Arkeolog Frans-Arne Stylegar og middelalderhistoriker Bjørn Bandlien forteller om dramatiske enkeltskjebner, merkelige fenomener, bisarre ritualer og store omveltinger i vikingtid og middelalder. Boken er full av overraskende sammenhenger og herlige, små detal...

Hogganvik - en foreløpig oppsummering

fre, 25/06/2010 - 14:44
Kort oppsummering av Hogganvik: På en markert berghylle, som akkurat på dette stedet bøyer av i nesten 90 graders vinkel og danner et karakteristisk hjørne, har man i yngre romertid eller tidligfolkevandringstid nedlagt et stort arbeid med å skape et kunstig platå.Det i utgangspunktet svakt skrånende terrenget er blitt påført betydelige mengder sand og stein, som på oversiden er avsluttet med en pent lagt mur som avgrenser hele det nevnte "hjørnet", til sammen etareal på 70-100 kvadratmeter. Midt inne på den kunstige flaten har runesteinen vært reist.Ovenfor platået og muren er det dessuten anlagtet eller to, muligens flere, terrasser. Øverst har selve gravhaugen ligget, men den ble trolig ødelagt omkr. 1930, og området er...

Fra Manhattans underverden

tir, 22/06/2010 - 17:25
Det er fort gjort å glemme at verdensmetropolen New York City for firehundre år siden var en liten europeisk utpost, der et par hundre mennesker klorte seg fast ved den foreløpige endestasjonen for den lukrative handelen med beverskinn. Det vesle nybyggersamfunnet var i navnet hollandsk, men i gavnet var det eldste Manhattan like mye av en kulturell smeltegryte som dagens New York. Det viser ikke minst arkeologien.To år etter at engelskmennene hadde etablert sin koloni i Virginia i 1607, landet en annen engelsk sjøfarer, Henry Hudson et annet sted på den amerikanske østkysten. Han var i hollandsk tjeneste da han ankret opp ved utløpet av det som i dag heter Normans Kill, og som har navn etter nordmannen Albert Andriessen Bradt, som ...

Det graves på Hogganvik igjen

tir, 15/06/2010 - 21:28
Jakten på Kelba-thewars grav fortsetter på Hogganvik! I de nærmeste to ukene skal arkeologer fra Kulturhistorisk museum og Vest-Agder fylkeskommune gjøre seg ferdig med utgravningen ved den 1700 år gamle runesteinen i Mandal. Følg med på webkameraet, og pass på at du trykker "refresh"/"oppdater" jevnlig....

Gjengangere

lør, 12/06/2010 - 11:59
De norrøne sagaenes gjengangere var voldsomme, vandrende lik med flere fellestrekk med vampyrene i kontinental tradisjon.I de norrøne kildene møter vi flere, tilsynelatende ulike oppfatninger av de dødes oppholdssted. Snorre, som selvsagt levde mange generasjoner etter at kristendommen hadde fått fotfeste i det islandske samfunnet, forteller at mennesker som døde av alderdom eller sykdom kom til Hel eller Helheim, nord og ned et sted, mens de som mistet livet i kamp, fikk plass i Odins Valhall eller hos Frøya i Folkvang. Kildene gir et oppstemt bilde av livet blant einherjene i Odins hall, mens dødsriket under jorden skildres i dystre ordelag. I Hel frister de døde en skyggetilværelse, og ingen – ikke en gang gudene, slik Balder...

Unnardys

lør, 29/05/2010 - 18:46
I et kapittel i Sverres saga (i versjonen i AM 327, 4to) hører vi om hvordan kong Magnus Erlingsson, som er på vei fra Tønsberg til Bergen i 1184, blir liggende og vente på bør med en flåte ved Unnardys - nå Hummerdus - på Lista. Oppholdet varer en hel uke. Den islandske skalden Måne var da hos kongen, og han lagde følgende kvad som han rettet til Gud:Byr gef bratt, inn orvi,Bjorgynjar til morgum- þess biðjum vér þjoðum,þungstols konungr solar.Angrar oss, þats lengiútnyrðingr heldr fyrðumvindr’s til seinn at sundisunnrænn, í dys Unnar.Oversatt til mer moderne språk, leser vi:God Bør snart giv de mangeFolk, som til Bergen stunde,Derom vi dig nu bede,Solthronens milde Konning!Nordvestlig Vind for længeOs standser, ...

Ættestup

ons, 26/05/2010 - 17:47
W.F. Koren Christie, nestor ved det nyetablerte Bergen museum, skrev i 1834 en artikkel om et tema som museumsbyggere på den tiden nødvendigvis måtte være opptatt av. ”Om en hos Almuesmænd paa Landet herskende Overtroe, som gjør, at de ikke ville skille sig ved Jordgravede Oldsager; og om en sjelden Antiqvitet, som formedelst saadan Overtroe holdes skjult”, lyder den omstendelige tittelen. Det som interesserer oss i denne sammenheng, er den ”sjeldne Antiqvitet” som bonden holdt skjult for antikvaren. Etter Christies oppfatning dreide seg nemlig om intet mindre enn en ”ætteklubbe”, som ”i Oldtiden skal have været brugt til at slaae udlevede Folk i hjel med”!Christie beklager seg over bøndene i Sogn, hvis ”Overtroe ...

Kaupangs omland

man, 24/05/2010 - 19:52
Fra og med 600-årene blir det anlagt et betydelig antall større og mindre bysamfunn og markedsplasser – emporier – ved Nordsjøens og Østersjøens kyster. For en stor del er disse plassene virksomme gjennom det meste av vikingtiden. Et fåtall emporier er urbane samfunn med en tydelig handels- og håndverkskomponent – Ribe, Birka, Hedeby og Kaupang er av denne typen. Langt større utbredelse har de emporiene som er sesongvise markedsplasser. Det er i løpet av de siste 20-25 år påvist en hel rekke av disse mindre emporiene, først og fremst i Storbritannia og i den vestlige delen av Østersjøen. I det nåværende Norge er imidlertid Kaupang fremdeles for en enslig svale å regne. Med utgangspunkt i det særegne funnbildet rundt ...

Austad kirke – nytt lys over en kirkeflyttingstradisjon

lør, 15/05/2010 - 12:43
Nåværende Austad kirke i Lyngdal ble vigslet i 1803. To år tidligere hadde man revet den eldre kirken på stedet, som på det tidspunktet var ”meget brøstfeldig”, og hvis alder ”i det mindste naar op mot Reformationens Tiider og maaske længer tilbage i Tiid”. For 200 år siden fantes det en lokal tradisjon i bygda om at gamlekirken ikke opprinnelig skulle ha stått på Austad, men var blitt kjøpt og flyttet fra Valle i Lindesnes i nabodalføret Audnedalen et par hundre år tidligere.Nå kaster nye årringsundersøkelser lys over både sagnet og kirkens bygningshistorie. I forbindelse med det pågående dendrosamarbeidet mellom Fylkeskonservatoren i Vest-Agder og Nationalmuseet i Danmark er det utført analyser av bygningstømm...
- hundrevis av linker til stoff skrevet av bloggere og borgerjournalister

Nyheter - utenriks

Medier & blogging

Meninger/kronikker

Data/IT

Teknologi

Vitenskap

Helse & samliv

Sport

Nyheter - innenriks

Finans & økonomi

Samfunn & politikk

Regionalt/lokalt

Kunst & kultur

Litteratur

Musikk

Hobby & fritid

Livssyn/religion